Er noen mennesker født uten samvittighet? (Michelle Ailèn)
Hjem Add Kontakt

6

Er noen mennesker født uten samvittighet?

Etter at jeg startet med veldedighetsprosjektet mitt og bad dere sende meg deres sykdomshistorie har innboksen min vært fylt med mailer. De fleste om mobbing, som har gått så langt at det nå er en psykisk lidelse som ødelegger livet til en person. Jeg har lest historiene, og svart på de som fritiden min tillater meg å gjøre. Siden jeg ikke har fått svart alle, skriver jeg et felles svar til alle her, og mine meninger rundt det.

Om du googler "mobbing" kommer du kanskje til å bli overrasket. Mobbing er ikke uvanlig, noen plasser. På arbeidsplassen, på skolen, i hjemmet, på nett, skjult mobbing, osv. Hvorfor har noen mennesker et såpass stort og trengende behov for å gjøre andre vondt? Er det det faktum at man vil provosere fram en reaksjon, eller leter etter en reaksjon, eller er det maktfølelsen det er snakk i?

Når du går igjennom livet kommer du alltid til å møte mennesker som du elsker, og som du hater. Og mennesker som elsker deg, eller hater deg. Vanligvis starter mobbingen på barneskolen, ungdomskolen eller videregående. Lærere, foreldre og mennesker rundt det jeg skal kalle for "offeret" har en tendens til å uskadeligjøre mobbing på en måte der de gir håp og løfter om at dette "vil gå over" eller "gir seg etterhvert". I noen tilfeller stemmer dette, selvfølgelig. I andre tilfeller følger dette "offeret" livet ut. Psykiske sykdommer som depresjoner, angst, dårlig selvtillit, osv er noe som blir en del av "offerets" liv.

Noen ganger går det bare for langt, og hvor stopper det egentlig?


Jeg har nettopp hatt særemne om ungdomslitteratur og sett at det som går igjen i ungdomsbøker er for det meste mobbing, og en "easy way out" for å få slutt på det. Det plager meg, provoserer meg. For uansett hvor tungt det er noen ganger, så finnes det alltid en løsning. Uansett hvor lang tunnellen virker, så er det ett lys i enden av den.
Å vise i bøker at mobbing får fatale følger fungerer ikke på de som faktisk mobber. For hovedtypen som mobber leser ikke bøker, er ikke sosialt oppegående selv om personen kan være klassens midtpunkt, og mangler en menneskelig evne som alle burde ha. Samvittighet.

Jeg trenger ikke si at "jeg vet hva jeg snakker om, jeg har opplevd det selv" - for alle mennesker, alle moterike og populære bloggere, har en eller annen gang opplevd noe som har knekt de sammen, en gang i livet.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle alle dere at det finnes en lett metode for å få slutt på mobbingen på. Det er psykisk slitsomt, og ødelegger en fra innsiden og ut. Dessverre finnes det ingen lett måte. Men husk det dere, at dere er bedre enn som så. Hvis du velger å la de trykke deg ned, gjør de det. Hvis du velger og stå opp mot de, kjempe deg igjennom, få rettferdighet, så klarer du det. It's all in the state of mind. Du har rett til å bestemme over ditt eget liv, og du har rett til å gå videre med saken din. Dersom ikke skolen tar deg seriøst er det utrolig effektivt å ringe fylkesmannen. Staten betaler for din skoleplass, og dersom du stryker eller slutter er dette et tap for de. De vil at du skal gå på skole, uansett hva. Du kan også gå til politiet eller kontakte jushjelpa for en advokat der du bor.

"Vi glemmer mye av det vi lærte på skolen, men når det kommer til alt det vonde og menneskene som påflørte oss det, har vi alle en elefants hukommelse" - CM

Men noen ganger går det for langt. Når du tror du har klart å heve deg over disse onde menneskene, klart å se ned på de og komme deg videre, er det en eviglang amerikansk dramafilm som følger. For mobbingen trenger ikke kun gå ut over "offeret", i noen tifeller går også mobbingen på familiemedlemmer. Dette er kanskje noe av det aller verste jeg vet. Hva har vell søsken, familie og slektninger med mobbernes problem med offeret å gjøre? Jeg gjentar meg selv; Hvorfor har noen mennesker et såpass stort og trengende behov for å gjøre andre vondt? Er det det faktum at man vil provosere fram en reaksjon, eller leter etter en reaksjon, eller er det maktfølelsen det er snakk i?

Og hva er poenget? Hva vil mobberne? Se deg skrike, se deg be de om å slutte? For jeg kan be, for alle dere der ute som sender meg eviglange og hjerteskjærende mobbehistorier, jeg kan legge meg ned på alle fire for dere, og be de som plager dere om å slutte. Men det ville ikke endret det som har skjedd. De fleste som blir mobbet igjennom oppveksten, vokser opp og blir mobbere selv. Lærere, f.eks. De kan se noen av sine barndomsmobbere igjen i elevene, og deretter behandle eleven så urettferdig at eleven slutter på skolen. Og det er en evig vond sirkel som aldri tar slutt..

Ville du sett noen av de du har mobbet, mobbe din datter/sønn til hun/han ikke klarte mer?

Media fokuserer mye på mobbing. De fleste skolene også. Zero-skole, anti-mobbe sanger, seminarer, klassemegling.. Det vil ingen ende ta.. Det eneste jeg kan råde dere til er å kjempe imot. Vit dine rettigheter som elev på skolen ved å kontakte elevorganisasjonen, vit dine rettigheter som menneske ved å lese om ærekrenkelser i norske lover. Kjenn din styrke, og se for deg den dagen de ikke kan plage deg mer. Det er en motivasjon til å fortsette å kjempe.

Jeg ser så mye ondskap i mennesker, og jeg lurer på, er noen mennesker født uten samvittighet, empati, medfølelse, og forståelse for andre mennesker? Er ungdommer generelt bare en gjeng med egoistiske sosiopater?

Jeg vil ikke oppfordre til vold på noen måter, men aldri i livet la noen klippe av deg håret, slå deg i ansiktet, sparke deg, ødelegge klærne dine, brenne deg med sigaretter, eller stikke deg med nåler i bakhodet på bussen. (vet dere, dette er kun ting dere har skrevet til meg at dere har opplevd), aldri la noen gjøre det med deg. Du har din fulle rett til selvforsvar, både fysisk og psykisk.

Trenger du noen å snakke med?

Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er Røde Kors grønne nummer for deg som er ung. De er voksne som har tid og lyst til å lytte og snakke med deg. De som svarer på telefonen er vant til å snakke med barn og unge. Du kan snakke med dem om alt, enten du er glad, trist, redd, lurer på noe eller du trenger hjelp. Tel: 800 33 321
Det er åpent hver mandag til fredag kl 14.00 ? 20.00.

Kirkens SOS tilbyr et lyttende medmenneske for mennesker i krise via krisetelefonen 815 33 300

Hjelpetelefonen for psykisk helse drives av mental helse, og kan gi deg tips om hvordan du kan komme deg videre. Tel: 810 300 30. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud til alle som trenger noen å snakke med. De har taushetsplikt og de som kontakter oss kan være anonyme. Tjenesten koster kr 0,20 i minuttet fra fasttelefon.

Amathea har kontorer over hele landet. På amathea.no finner du en oversikt over kontorer.
Tlf.: 815 32 005 fra hvor som helst i landet.
Mobbing
AFAM 984 55 505 (ww.afam.no)
AFAM, Anonyme Foreldre Av Mobbeofre, er en landsdekkende forening som gir bistand til mobbeofre i skolesammenheng. Blir du mobbet og har ingen å snakke med? Ring AFAM - Anonyme foreldre av mobbeofre ? mellom klokken 09 og 15 på alle hverdager. På hjemmesiden afam.no kan du gå inn på lenken kontakt og sende en e-post til AFAM. Husk å oppgi din egen e-postadresse dersom du ønsker svar.



  • 28.03.2011 kl.20:47
    Jeg ble veldig glad når jeg leste dette innlegget her. Ikke fordi jeg liker mobbing, men fordi du hadde veldig mange gode ord å komme med. Mobbing er et evigvarende problem i dagens samfunn, og som du sier, er det viktigste å stå opp for seg selv og ikke være redd. Du er kanskje bare et menneske, men det er de også. Hvem vet vel hva mobberne har gått i gjennom? Ingen er født uten samvittighet. Det er livets erfaringer som gjør deg til den du er. Hvis du går gjennom mye vondt og du føler at verden er i mot deg, hva gjør du da? Du kan tråkke feil.

    Men, til syvende og sist, er det oss selv som velger. Vil vi ødelegge andres liv, eller vil vi hjelpe dem til å holde seg på beina?
    Marit
    28.03.2011 kl.21:18
    Utrolig bra skrevet! Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg leste hva folk hadde opplevd. Måten du skriver på er helt fantastisk, du klarer å skrive på en måte som løfter mobbeofrene opp! Jeg var selv et mobbeoffer en gang, eller egentlig ikke en... Det var av og på gjennom 7 år, men jeg var sterk og hadde noen venner som alltid støttet meg, selv om jeg ikke alltid støttet dem. Det eneste mobberene oppnådde med å mobbe meg, var å ødeleggge selvtillitten min en ganske lang stund, før den føk til himmels! I dag er jeg veldig god venninne med den personen som mobbet meg mest, og på en eller annen måte er jeg faktisk takknemlig for at jeg ble mobbet, ellers hadde jeg ikke vert den jeg er i dag. Men selv om jeg kom meg gjennom den tøffe tiden, er jeg fullstendig imot mobbing!

    Stå på videre!!
    28.03.2011 kl.23:43
    utrolig bra skrevet. Det er mange som skulle ønske de kunne ha gjort noe. Det å se sine barn, venner eller bekjente bli mobbet er ikke mennesklig lengere. Håper på å få låne noen sitater av deg fra dette innlegget og linke til din blogg/skrive ditt navn bakom hvis det er greit? Håper på svar på min egen blogg eller facebook :)
    Cecilie Karlsen
    29.03.2011 kl.23:16
    Utrooolig bra skrevet! jeg er mållløs!
    30.03.2011 kl.20:25
    Utrolig bra skrevet av deg!

    Om hun ikke hadde vært død, hadde jeg "nominert" Regine Stokke til en av goodiebagene dine! Hun hadde fortjent det!
    30.03.2011 kl.20:32
    Jeg tenkte akkurat det samme, Nora. Det er akkurat slike situasjoner jeg er på jakt etter!



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta